Statens Vegvesen vil stille krav til prosjektspesifikke EPDer

12.10.2018, 13:25
feiring

Statens Vegvesen vil stille krav til prosjektspesifikke EPDer

12.10.2018, 13:25

Statens Vegvesen vil stille krav til prosjektspesifikke EPDer

Statens Vegvesen ønsker å stille krav til prosjektspesifikke EPDer og har utviklet en pilot på bonuser knyttet til miljødata. Målet med pilotprosjektet er forbedringer i bransjen.

Takket være utviklingen av EPD-generatorer for flere av de viktigste byggesteinene i anleggsprosjekter, både for betong og asfalt, har man nå mulighet til å få nøyaktige og prosjektspesifikke CO2-data. Statens Vegvesen vil implementere krav til prosjektspesifikke EPDer, de tenker også å sette i gang pilotprosjekter med bonusordninger som knytter oppgjør direkte til dokumentert CO2-faktor i EPD. Til nå har bransjen manglet grunnlag for å ta tilslaget med i EPD, dette har Feiring gjort noe med, ved å utvikle sin nye EPD-kalkulator for pukk i år.

Det er på tide at anleggsbransjen kommer etter med miljødokumentasjon, mener forretningsutvikler i Feiring, Margrethe Ollendorff Lien. Hun påpeker at byggebransjen har stilt krav til EPD og forbedring av utslippsverdier lenge, og er svært fornøyd med at Feiring har utviklet en ny EPD-kalkulator med spesifikke verdier. Hun utdyper:

- Det har tidligere kun vært brukt generiske europeiske verdier for pukk i EPDene for asfalt og betong. Verdiene på CO2-utslipp for pukk produsert på våre anlegg er vesentlig bedre enn de europeiske, mellom 40-50% lavere CO2 utslipp, og ikke minst er de langt mer nøyaktige enn de generiske EPDene. Vi kan nå lage prosjektspesifikke EPDer for det reelle materialet som leveres på byggeplass. Vi i Feiring er positive til at Statens Vegvesen vil stille krav, dette er den eneste måten å få bransjen til å strekke seg etter forbedret miljøprestasjon, og vi mener anleggsbransjen må følge med på det som er i ferd med å skje. Ikke minst er det viktig at bransjen får medvirke til hva som er fornuftig å stille av krav til CO2-ekvivalenter dersom dette skal benyttes i en form for bonusordning, sier Ollendorff Lien.

Karl Sigurd Fredriksen fra Statens Vegvesen leder et prosjekt kalt KraKK, krav til klimakutt i konkurransegrunnlag. De er i gang med spennende nye pilotprosjekter som gjelder prosjektspesifikke EPDer.

- EPDene må være prosjektspesifikke for å kunne nyttiggjøres som krav eller på annen måte i økonomisk oppgjør i kontrakter. De nye EPD-generatorene er da helt avgjørende. EPD er til dels et ukjent begrep for mange medvirkende i kontrakter og klimakompetansen generelt er heller ikke særlig utviklet hos det brede lag av folk i bransjen, dessverre. Derfor starter vi må med pilotprosjekter med litt forsiktige kutt-ambisjoner. Vi tror det er lurt å utvikle et godt samarbeid her før vi skjerper kravene eller øker bonusene, forteller Karl Sigurd Fredriksen.

Det å dokumentere CO2 faktorer i EPD for armert betong og asfalt vil nå kunne gjøres langt mer nøyaktig. Oppvarmingseffekten fra et prosjekt, eller en virksomhet beregnes ut fra en generert mengde CO2- ekvivalenter i hele produksjonskjeden, populært kalt karbonavtrykket. Karl Sigurd Fredriksen forteller hvorfor det er så viktig med prosjektspesifikke EPDer:

- Utfordringen er her at en rekke produksjonssteder leverer til diverse anlegg. De tradisjonelle og de europeiske EPD-ene gir bare gjennomsnittstall som er lite egnet for både krav og oppgjør. Egenprodusert dokumentasjon vil være helt avgjørende, og det er i tråd med hvordan kvalitet dokumenteres ellers. Helt sentralt er det at dette skjer i full tillit mellom konkurrenter, og mellom kjøper og selger. Det skal være trygghet for å unngå datajuks.

Vi opplever at bransjen i løpet av de siste to årene er blitt godt forberedt på å ta aktivt i bruk EPDer, ikke minst som pådrivere for å utvikle EPD-generatorene for betong og asfalt. Karl Sigurd Fredriksen fortsetter:

- Forhåpentligvis har vi snart et nytt system for tilslaget i prosjektspesifikke EPDer. Her ser vi nå at Feiring Bruk har et godt grunnlag. Om vi skal kunne operere med CO2-krav og bonusmekanismer knyttet til redusering av dette i prosjekter, så er vi helt avhengig av spesifikke dater, slik som Feiring Bruk nå har utviklet.

Det er viktig å være klar over at grunnlagsdata for utslippstall og faktorer i databasene som benyttes i genereringen av en EPD, endrer seg etter hvert som datagrunnlag blir bedre eller det gjøres endringer i en sektor, påpeker Margrethe Ollendorff Lien. Da vil en EPD generert av et verktøy som til enhver tid har siste oppdatering av dagens godkjente grunnlagsdata komme annerledes ut enn en generell statisk EPD med gyldighet på fem år, som dermed kan ha fem år gammel data i beregningsgrunnlaget.

- Et eksempel her er nylig oppdaterte databasetall på utslippsfaktorer tilknyttet materialtransport. Der har man sett at man har vært for optimistiske med tanke på utnyttelsesgraden på transport, graden av tomkjøring er større enn først antatt. En statisk EPD fra 2017 vil dermed komme bedre ut enn en rykende fersk en med oppdaterte utslippsverdier, selv om alle øvrige forutsetninger skulle være like, sier Ollendorff Lien.

Dersom det skal stilles krav til miljødata må kravene gjennomgås med visse tidsintervall. Slik at man er sikre på at kravet ikke blir utdatert, men fortsatt reflekterer dagens datagrunnlag og bransjen, påpeker hun.

- I tillegg må innkjøpers kompetanse sikres. Ikke alle vet hvordan man skal lese en EPD. Her vil det være nyttig å lære av andre bransjers erfaringer, for eksempel betongbransjen, som har gått foran på dette feltet, avslutter Margrethe Ollendorff Lien.

DelE-postPrint