Bare Stor-Oslo vil få millioner av tonn overskuddsmasser de neste årene. Ny forskning viser at mer effektiv planlegging og bedre samordning mellom offentlige og private aktører er avgjørende for å lykkes med sirkulær masseforvaltningen i Norge. Og nå kommer Regjeringen med ny Minerallov før sommeren.
Store mengder overskuddsmasser får i dag ikke utnyttes sitt fulle potensiale. Resultatet er unødvendig nedbygging av natur og omfattende tungtransport, som øker både kostnader og klimagassutslipp. Dette var bakteppet for mye av debatten på dagens frokostmøte, der de nye funnene fra forskningsprosjektet Sirkulær masseforvaltning ble lagt frem.
– Vi ser store svakheter i dagens system. Kommunene er pådrivere for utbygging, men det finnes ikke nok mottak eller bruksområder for alle massene denne utbyggingen vil generere. Samtidig gjøres det ikke koordineringer på et regionalt nivå, som gjør at det offentlige mister oversikt. Dermed blir det vanskelig for aktørene i bransjen å levere riktig og vi får et marked i ubalanse, sier Tanja Marie Gjerde, som er geolog i Feiring og leder for forskningsprosjektet.
Dagens løsninger fungerer ikke
Forskningsprosjektet peker på at det i dag ikke finnes en helhetlig tilnærming til massehåndtering i Norge. En av hovedutfordringene er mangelen på koordinering mellom aktørene i verdikjeden. Både entreprenører, byggherrer og kommuner jobber hver for seg, uten en felles koordinering og oversikt.
– Vi må ha på plass en nasjonal digital kunnskapsbase for undergrunn. Da vil alle aktører ha samme kunnskapsgrunnlaget, og på den måten finne de beste løsningene for hvert prosjekt. Det er sirkulær økonomi i praksis, sier Tanja Marie Gjerde.
Oslo kommune med ny handlingsplan: Verdifulle masser har gått til spille
Oslo kommune har gjennomført en behovskartlegging av massetyper, som peker på flere av de samme utfordringene. Og nå ligger deres nye handlingsplan for sirkulær massehåndtering på høring.
– Det er for lite gjenbruk av masser i Oslo og de som tas ut transporteres ofte langt utenfor kommunegrensen. Vi kan ikke stille krav til private aktører, men nå ønsker vi å tilrettelegge og gå foran med våre egne prosjekter. Mangel på klare rapporteringskrav og insentiver gjør at mye verdifull masse går til spille, sier Hedda Garshol Jensen, geolog i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Behov for nasjonale retningslinjer
Forskningsprosjektet har både knust myter om barrierer og etablerte bransjesannheter. Men en barriere som ikke er løst er at saksbehandlingen ikke holder takt med tempoet til prosjektene. Selv om bransjen finner gode løsninger for å øke sirkularitet er ikke nødvendige tillatelser på plass før prosjektet er ferdig.
– Uten handling vil overskuddsmasser fortsette å bli sett på som avfall i stedet for en ressurs. Det vil føre til økt transport, høyere utslipp og unødvendig press på naturen. Prosessene tar lang tid og det er ulik praksis fra kommune til kommune. Vi er avhengige av å få på plass nasjonale planretningslinjer, avslutter Gjerde.
Fra Regjeringen: Ny minerallov før sommeren
Regjering har meldt at de vil levere den nye Mineralloven til Stortinget før sommeren og valgkampen setter i gang for fullt.
– Vi må tenke mer helhetlig på tvers av bransjer, og har nå mulighet til å bevege oss vekk fra silotenking. Disse nye funnene viser at vi kan plukke lavthengende frukt, der samhandling er avgjørende. Denne motivasjonen ligger også til grunn for den nye Mineralloven, sier Arbeiderpartiets representant i Næringskomiteen, Tobias Linge.
Prosjektleder Tanja Marie Gjerde, Representant i næringsfraksjonen og mineralpolitisk talsperson Tobias Hangaard Linge, Margrethe Ollendorff Lien, Fredrik Hausmann