Først publisert på dn.no
Innlegg av: Margrethe Ollendorff Lien, konsernleder i Feiring
Norsk industri møter nå den perfekte storm av høye priser og leveringsusikkerhet på metall, strøm, olje, gass, ammoniakk og andre essensielle råvarer. Dette er det perfekte tidspunktet for å gi nasjonale intensiver for omstillingen av en hel bransje til mer fornybare alternativer.
Men det ser vi ingenting til. Å ha satset på elektrisitet lønner seg ikke. Ikke biodrivstoff heller. Jeg snakket med en lastebilsjåfør som har satset på biodiesel og som nå fylte for 38 kr per liter. Gjett hvor lenge han kan bære det. Og hvordan skal andre tørre å satse med en slik kostnad.
«Vi kommer ikke til å pumpe penger inn i statsbudsjettet», sier Støre. Men statsbudsjettet legges ikke i meter jernbane bygget, eller andel vei rehabilitert. Det legges i kroner. Og når alt blir dyrere, så betyr det harde prioriteringer.
Vi som er av en viss størrelse og med soliditet kommer til å klare å styre gjennom dette. Mange av de mindre, som fortsatt er svært viktige både med tanke arbeidsplasser og på å bygge og vedlikeholde AS Norge klarer det kanskje ikke. Foreløpig forteller mange mindre entreprenører at det er offentlige byggherrer og kommuner det er minst forståelse å få for den krevende situasjonen.
Jeg har tro på deg Jan Christian Vestre, særlig siden du selv kommer fra næring med produksjon av ting som ikke kan lages på internett. Så hva er planen?
Selv på mitt mest optimistiske så tror jeg dessverre ikke dette kommer til å blåse raskt over. Det ligger ikke overoptimistisk finansakrobatikk bak denne krisa. Dette er forårsaket av sirkusets dystre bakside: krig, klimaendringer og energikrise, og en fortsatt pågående pandemi i verden.
Så hjelp oss å raskt omstille til det verdensbildet vi ser foran oss. Å forebygge er ofte billigere enn å reparere skadene.
Jeg har i mitt DNA å prøve å se det positive, finne muligheter. Men jeg liker ikke tilfeldig styring, særlig ikke i urolig sjø.