40 millioner tonn stein, grus, jord og leire vil bli tatt ut fra byggeprosjekter, t-banetunneler, vanntunneller og veier i Stor-Oslo det neste tiåret. Det er nok til å dekke hele området innenfor Ring 1 med et ti meter høyt lag masser. Det ville vært dumt å bruke de på dette, men det finnes andre steder disse massene kan resultere i samfunnsnyttige formål.
Selv om Oslo er bygget på leire og såkalte svake bergarter, som ikke så lett kan gjenbrukes til å bygge med, er ikke det som graves ut ubrukelig. Mer enn to millioner tonn som er kjørt ut fra Oslo-området de siste seks årene, er blitt til en halfpipe og fire nye bakker på Marikollen skisenter.
Det betyr at skiglade barn, ungdom og familier kan gjøre triks på det som før var under asfalt og betong i Bjørvika. Skisenteret får i tillegg inntekter på å ta imot overskuddsmassen – penger som nå er blitt til skiheis og nye snøkanoner.
Marikollen er et godt eksempel på hva som er mulig å få til med et godt samarbeid mellom entreprenører, masseforvalter, kommune og lokalsamfunn. Men det er for langt mellom slike suksesshistorier. Disse massene blir ofte lagret på mottaksområder langt unna der massene graves ut eller dumpet i sjøen, selv om den kunne blitt idrettsparker, støyvoller langs motorveien og nytt jordbruksareal.
Så, hvorfor skjer ikke dette da hele tiden?
Det mangler rett og slett planlegging. For mens kommunene er pådrivere for utbygging, setter de ikke av areal for å ta imot all overskuddsmasser denne utbyggingen vil generere. I stedet sendes massene til en tilfeldig nabokommune slik at noen andre må ta seg av “problemet”.
Når skigleden inntar Marikollen Marikollen som har vært et nærliggende suksessprosjekt i regionen og som håndterer såkalte problem-masser, må Oslo-massene kjøres 4 mil lenger unna til neste mottak. Med den utbyggingen vi ser i Oslo er det klart at dette vil få enorm betydning når det kommer til trafikk og miljøutslipp.
Vi trenger en helhetlig plan for massehåndtering som angir hvordan overskuddsmasser fra byggeprosjekter håndteres og hvor de transporteres, både på regionalt plan og i de enkelte prosjektene. Kommunene må være en del av løsningen for håndteringen av de enorme overskuddsmasser som kommer fra byggeprosjektene de vedtar. Det vil si at når en kommune vedtar reguleringer for større utbygginger bør det samtidig settes av areal for å håndtere massene utbyggingen fører til.
Innen 2024 er mottaksområdene nær Oslo fulle. Uten mer gjenbruk av massene eller nye massemottak, vil det bli betydelig mer utslipp og kostnader til å bli kvitt alt som er til overs. 40 millioner tonn med ressurser er for mye til å sløses bort.
