Med støtte fra Forskningsrådet skal Feiring i samarbeid med Fremby AS, SINTEF og NGU utvikle en ny tjeneste for å effektivisere gjenvinning, bruk, lagring og transport av byggeråstoff mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Prosjektet skal gå over 4 år og har en prislapp på 17 millioner kroner.
Jomfruelige bergmasser er en ikke-fornybar ressurs som samfunnet er helt avhengig av, og det forventes at det i framtiden kan bli strengere begrensninger tilknyttet uttak og bruk av disse massene, forklarer prosjektleder Margrethe Ollendorff. Hovedmålet er at overskudd og etterspørsel av masser på tvers av prosjekter eller regioner blir håndtert på en mer bærekraftig og lønnsom måte, fortsetter hun. I sirkulær masseforvaltning utnyttes ressursene maksimalt og overskuddsmasser gjenbrukes. Nå vil vi ta fatt på vår verdikjede og utvikle gode systemer slik at sirkulær masseforvaltning kan bli en standard for alle i bransjen, sier Ollendorff. Slik reduseres råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Vi mener dette er utrolig viktig slik at næringen kan opprettholde økonomisk vekst over tid og samtidig ta vare på miljøet.
Dagens utfordringer
Direktoratet for mineralforvaltning har estimert at det årlig vil genereres et overskudd på minst 30 millioner tonn steinmasser fra Bygg- og anleggsbransjen (BAE) frem mot 2029. Til tross for føringer lagt i EUs rammedirektiv for avfall, hvor målet er 70% materialgjenbruk, blir ikke disse overskuddsmassene med god kvalitet tatt i bruk til egnede formål. Samtidig har vi dessverre eksempler på at overskuddsmasser også brukes til formål de ikke har god nok kvalitet til. Det hjelper lite at massene er gjenbrukt innenfor prosjektgrensen hvis du vesentlig reduserer levetiden på en vei eller en grunnmur, sier Ollendorff. Ofte er dette på grunn av et manglende system for kvalitetssikring og -dokumentasjon, sortering og logistikk. Dagens kvalitetssystemer er tilpasset steinbrudd som er gjennomanalysert av geologer, og som er plassert akkurat der de er på grunn av høy og homogen kvalitet. Gjenbruksmasser derimot varierer enormt, og det brukes lite tid på å kartlegge massenes potensial i tidlig fase. Med dagens kontrollsystemer så er sannsynligheten overhengende for at du forurenser hele haugen din. Vi skal derfor både utvikle systemer for tidligfasekartlegging, kvalitetskontroll og dokumentasjon. Hovedmålet er at overskudd og etterspørsel av masser på tvers av prosjekter eller regioner blir håndtert på en mer bærekraftig og lønnsom måte.
Massehåndtering og massearkitektur er en av de største utfordringene for bransjen i dag, og er et område med enormt effektiviseringspotensial. I dag planlegges massehåndtering som regel ut fra en bestemt anleggsgjennomføring og ikke ut fra massens utnyttelsespotensiale. De ulike bygge- og anleggsprosjektene er i hovedsak selvstendige prosjekter hvor masseforvaltning må håndteres internt, og det finnes få overordnede planer som beskriver en mer helhetlig strategi for masseforvaltningen i en region. I tillegg må beslutningstakere i dag samle inn og tolke data manuelt. Det er lite tilgjengelig prosjektdata eller best practice og ofte dårlige beslutningsgrunnlag. Vi forstår veldig godt at det kan bli for mye og uoversiktlig for hver enkelt entreprenør, sier Ollendorff.
Stein er ikke stein
Det er enkelt å forstå at en tannlegestol og en kjøkkenstol har ulike formål, selv om begge heter stol. Slik er det også med ulike bergarter og gravemasser. De har ulikt potensial og bruksområder. Stein er ikke kun stein som vi sier i bransjen, forklarer Ollendorff. Du må vite hva du kan oppnå før du begynner å tilføre produktene ytterligere klimaavtrykk med bearbeidingsprosesser som sikting, videre knusing, vasking og forflytning. Mye gravemasser, som leire, vil kanskje aldri lønne seg å resirkulere med sikting eller vasking, men de er fantastiske byggematerialer for et massemottak som bygger samfunnsnyttige formål som støyvoller, parker eller nytt jordbruksland, forutsatt at du også her har full kontroll på massene og byggeteknikken. I de tilfellene vil det viktigste være at du transporterer massene kortest mulig, med minst mulig maskinell bearbeiding. Mens andre masser kan bli fullverdige resirkulerte materialer, på samme nivå som jomfruelige bergmasser hvis geologien og produksjonsteknikken er god nok.
I Prosjekt Sirkulær Masseforvaltning er derfor en av utfordringene å bygge sterke algoritmer som basert på ulike kriterier, som transportavstand, kvalitet og tilgjengelig plass, vil kunne si deg hvilken løsning som totalt sett har lavest miljøbelastning. Både med tanke på klimaavtrykk, men også ombruksgrad.
Prosjekt Sirkulær Masseforvaltning
Kort fortalt skal prosjektet Sirkulær Masseforvaltning utvikle gode verktøy og metoder for å få oversikt over tilgjengelige masser, mulige bruksområder, kvalitet og effektiv logistikk. Realiteten er at det er flere problemer og prosesser som må utfordres og løses for at dette skal fungere, sier Ollendorff.
Vi skal ikke utvikle EN Plattform som skal løse alt, forklarer Ollendorff. Vi trenger et økosystem av digitale verktøy for å kunne ta gode beslutninger i tidlig fase, for å følge massene hele veien og dokumentere både klimaavtrykk og ombruksgrad. Vi ønsker at kvaliteten på massene skal spores og forsikres gjennom hele livsløpet og beslutning om fordeling, lagring og prosessering av massene er gitt basert på miljøkostnader og kostnader til lagring og transport. Dette vil sikre at massene blir gjenbrukt på egnet måte.
Sirkulær Masseforvaltning er mye mer enn et prosjekt. Vi legger ned mye tid og ressurser i dette nettopp fordi vi tror at dette kommer til å definere hvordan vi både tenker og driver i fremover, avslutter Ollendorff.
