Ny rapport: Manglende oversikt over masser hindrer gjenbruk - Feiring Bruk

Ny rapport: Manglende oversikt over masser hindrer gjenbruk

I gjennomsnitt forbruker hver nordmann ca. 15 tonn pukk og grus hvert eneste år. Det tilsvarer mer enn et fullt lastebillass per person. Mye av massene kunne vært gjenbrukt i andre byggeprosjekter, men manglende oversikt hindrer gjenbruk, viser ny rapport. 

Rapporten, som har fått navnet sirkulær masseforvaltning – materialstrømsanalyse av overskuddsmasse fra bygg- og anleggsbransjen, er en del av et forskningssamarbeid mellom SINTEF, Feiring, Fremby og Norges Geologiske undersøkelse (NGU) – støttet av Forskningsrådet. 

Rapporten viser at bedre oversikt over masser ikke bare ville spart ressurser og redusert behovet for deponier, men også gjort behovet for transport mindre.

Etterlyser et offentlig register

– Utfordringen i dag er at grunnundersøkelsene som gjøres i planleggingsfasen ikke samles i et felles tilgjengelig arkiv, men blir liggende hos den enkelte byggherre for alltid. Hadde all dataen blitt samlet i en offentlig database som var tilgjengelig for alle parter i bransjen ville vi oppnådd en mer effektiv ressursutnyttelse, sier Fredrik Hausmann, prosjektleder for forskningsprosjektet. 

Hausmann forteller at bedre oversikt over massene også vil kunne være positivt med tanke på CO2-fotavtrykket fra bransjen.  

– Hvis vi reduserer behovet for massetransport, fordi massene håndteres færre ganger og transporteres kortere med større andel returlass, vil dette ha en direkte positiv effekt på utslippene, sier Hausmann. 

I rapporten peker man på behovet for bedre massehåndteringsplaner i kommunene, med areal avsatt til massemottak og midlertidig lagring frem til gjenbruk, som mulige løsninger. 

Nasjonalt anbefales det å etablere en felles oversikt over uttatte masser, med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon.

– I dag foreligger det ingen oversikt over hvor mye masser som tas ut i ulike bygge- og anleggsprosjekter. Dette er masser som har stor verdi og/eller kan gjenbrukes til andre formål. En nasjonal oversikt over uttak av masser er derfor avgjørende sier Torun Rise ved SINTEF. Hun er en del av prosjektgruppen og har vært redaktør for rapporten. 

Norge dårligst i Europa – Nederland på topp 

I Norge blir under halvparten av massene som tas ut fra byggeplasser brukt på nytt. Dette er på bunnivå i Europeisk målestokk. Kun Slovakia og Kypros gjenbruker mindre enn Norge. I motsatt ende av skalaen finner man Nederland, som gjenbruker 99,8 prosent av alle sine masser. 

Hausmann mener det er mange årsaker til de store forskjellene mellom de europeiske landene, men trekker frem at Nederland har et forbud mot å deponere overskuddsmasser som én av forklaringene. 

– Det er åpenbart at Nederland har økonomiske insentiv som dytter dem i en retning av mer gjenbruk. Men samtidig gjør de mye vi kan lære av, som blant annet et nasjonalt undergrunnsregister der kommuner, provinser og offentlige etater er pålagt å legge inn alle relevante undergrunnsdata i. Dette er noe vi også ønsker oss i Norge, sier Hausmann. 

Klikk for å lese hele rapporten

Kommer med seks anbefalinger

Prosjektgruppen bak rapporten har kommet med seks konkrete anbefalinger for å få bedre kontroll over massene, og øke gjenbruket:   

#1 Systemperspektivet (Nasjonalt politisk nivå):
Økt ombruk må bli en del av fremtiden. Det må stilles krav til regionale massehåndteringsplaner, økt tilgang på masseuttak og mottak lokalt slik at transportdistanser kan reduseres samt styring av incentiver for god ressursutnyttelse.

#2 Etablering av nasjonal kunnskapsbase undergrunn (direktoratsnivå):
Det må etableres en felles nasjonal kunnskapsdatabase med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon, både fra offentlige og private aktører. Den må være offentlig forvaltet, med åpne data, som i bl.a. Nederland.

#3 Ressurssikring og bærekraftig ressursutnyttelse (lokalpolitisk og byggherrenivå):
Sørge for tilgang til og beskrivelse av riktige masser til riktig formål. I dette ligger også økt bevisstgjøring knyttet til behovet for byggematerialer, i tillegg til hvilke krav som settes til masser innenfor ulike bruksområder.

#4 Tilrettelegging av markedet for sirkulær masseforvaltning (byggherre- og regionnivå):
Tilgjengeliggjøre relevante data over framtidige (planlagte) masser som vil oppstå og knytte disse opp mot materialbehovet i et område.

#5 Statistikk og data over fullført uttak (Direktoratsnivå):
Både for planlegging av neste prosjekt og måling og læring etter de foregående.

#6 Informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk (Direktoratsnivå):
Det bør etableres en nasjonal informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk som kobler forvaltning av ressurser i undergrunnen mot planlegging og forvaltning av arealer og materialer i det bygde miljø.

Fredrik Hausmann fra Feiring

For mer informasjon ta kontakt med:
Fredrik Hausmann, fredrik.hausmann@feiring.no, +47 916 34 321
Torun Rise, torun.rise@sintef.no

Siste saker